Landskap og historie. Litt kvartærgeologi og hendelser rundt tilblivelsen av jorda på Hvam og områdene omkring.
Under avsmeltingen av isen etter siste istid, fulgte havet etter inn i Romeriksbassenget. Der ble finmaterialet i vannet som breelvene førte med seg, bunnfelt i tykke leirelag, som senere viste seg å bli den beste og første dyrkede åkerjorden på Romeriket.
Under den videre avsmeltingen viste det seg at de indre delene av Østlandet, opp mot Røros i nord, ble isfrie først. Lenger sør lå det fortsatt is. Restene i sør virket som en demning mot vannmassene, og bredemte sjøer oppstod. Disse hadde sine utløp mot nord.
Innlandsisen smeltet og forsvant fort i det forholdsvis varme været, og endte i de store elvene i dalbunnene. Ved Atna i Østerdalen har det vært en isdemning både over Østerdalen og Rendalen. Dalbunnen i Rendalen ligger 200 meter lavere enn i Østerdalen, så presset på demningen her har vært størst. Demningen brast, og katastrofen var et faktum.
|
De enorme vannmassene strømmet med voldsom kraft ut av innsjøen. Innsjøen strekte seg helt opp mot Rugldalen nord for Røros, og videre nedover Rendalen og ut i Glomdalen, Solør, Odalen og Romerike. Jutulhogget ble brutt ut i denne flommen over Barkaldkjølen. Geologer og vassdrags-ingeniører antar at vannmengdene var tusen ganger større enn normal vannføring i Glomma i dag. Og Romeriksfjorden steg med 35 meter. |
|
Slammet fra den enorme flommen bunnfelte seg da i den såkalte Romeriksfjorden i et 1 – 1,5 meter tykt lag oppå den allerede havavsatte leira, og i dag kaller vi den for ”Romeriksmjela”.
Den dekker ca. 100 km2 på Romerike og Odalen.
Etter hvert som elver, åer og bekker fant seg vei i dette ”jordhavet”, gravde de seg dypere ned i massene. Disse var ustabile med stort vanninnhold, og det oppstod ras og groper. Det er i disse skråningene og gropene vi i dag finner den fineste jorda. Her er den underliggende leira blottlagt med alle sine mineraler til plantene. Hvam ligger i en slik rasgrop.
Gården har også en del av jorda si på ”Mjelesletta” (164-167 m.o.h.). Denne jordarten er svært næringsfattig, og har vært objekt for forskning med planteforsøk, prøvefelt og drenering i regi av forsøksgården ”Mjela” her på Hvam siden 1920, og fram til 1970-tallet.
Fram til midt på 1950-tallet var mjele-jorda lite brukbar til kornåkrer. Man fant da ut at den manglet kobber, og siden har den gitt gode avlinger med riktig gjødsling.
Det er å merke seg at det ligger dramatiske naturhendelser bak i tid – 9200 år siden – for tilblivelsen av Romeriksmjelen, og det landskapet en ser i dag.
Linker:
Norsk Geologisk Forening
Sammenfattet av Arne Johan Olsen, ansatt ved Hvam videregående skole (sommeren 2000)
Kilder:
NGU’s årsmelding 1984
Geonytt – blad for Norsk Geologisk Forening 1996
Årsberetninger – Akershus Landbruksskole
Grytehullsjøene på Hauersetertrinnet – Miljøutvalget i Ullensaker kommune 1994
Bosetning - litt om Hvams historie fra eldre jernalder til skole:
Skolen ligger på Tomter som var ofte eiet av samme familie som eide Store(Gamle)-Hvam
I 1909 kjøpte Akershus Amt, Hvam (Tomter) til Landbruksskole.
|
Bygningene på Store-Hvam ble fredet som noen av de første etter at den nye loven kom 1.jan.1921. Siden da het det Gamle Hvam Museum. Museet ble opprettet i 1915. Hvam Landbruksskole eide Gamle Hvam helt til 1980. |
Fra Tom Jøran Bauers bok om Gamle Hvam:
Hvam ble ryddet som gård i løpet av eldre jernalder, men området omkring kan ha vært brukt av jordbruksfolk alt i bronsealder. Gårdsnavnet «Hvam» betyr en kort dal eller senkning omgitt av høyder, men slik at det er en åpning mot en av sidene. Hele området vest for museet har en gang sklidd ut som et leirras, og massene ble ført ut i Glomma.
På gammelnorsk ble gårdsnavnet skrevet Hvammr. Andre gamle skriftformer er Huamme (1300-tallet) og Hwam (1400-og 1500-tallet).
Hvam ble sannsynligvis først etablert der hvor Hvam videregående skole ligger i dag. Senere ble gården delt i to bruk, hvor Store-Hvam fikk sete på østsiden og Vesle-Hvam fikk sete på vestsiden av «hvammen». Denne delinga skjedde, ifølge bygdeboka for Nes, seinest i gammelnorsk tid, kanskje alt i vikingtida. Mellom Store-Hvam og Vesle-Hvam ble det senere skilt ut en tredje gård. Denne fikk navnet Tomter, som henviser til den opprinnelige gården.
Gravhauger og oldfunn:
| Med fast bosetting på gårder kom også skikken med gravfelt, bondegravene, eller hauggravene, lå i klynger, vanligvis i utkanten av jordene, samtidig som de skulle kunne sees fra gården og fra ferdselsårene. Omkring Tomter - den første Hvamsgårdens sete - kan vi fortsatt se en rekke gravhauger som stammer fra førkristen tid. På Hvam er det funnet oldsaker, bl. a. flere steinøkser, et spinnehjul av kleberstein, en lansespiss fra folkevandringstid og et par sverd fra vikingtid. |
 |
Litt om de forskjellige hustyper i Norge:
|
|
 |
|
Langhus slik de kan ha sett ut på Hvam. Langhusene var store og hadde ett stort rom, |
Grophus var små og ble brukt til verksteder og slaver. |
Eiere av Hvam:
Andres er den første nevnte eier i 1335
Svartedauen 1349-50
1359 Gudbrand Andreson
1400 Andres Gudbrandsson
1420 Gudbrand Andresson
1450 Jon Andresson
1497 Gudbrand Jonson og Olav Jonson
1514 Tora Olavsdotter gift. med Trond
1528, 1579 Sæbjørn Trondson
Hans Sæbjørnsson døde før faren
1597, 1614 Tora Hansdotter, gift med Michel Funthin
1651 Hans Michelson, Anna og Maren Michelsdotter
1651 Laurits Hansen Fonthin og medarvinger
Brukeren blir selveier:
1651 kjøper Kristen Helleson Hvam av Tora Funthin og arvingene
1651-1665 Kristen Helleson
1665-1730 Helle Christenson og enken Anne Antonidotter
1730 Christen Hellesen
1731-60 Helle Christensen
1760-74 Enken Anne Nilsdatter
1774-1819 Christen Hellesen Holter
1819 Lars Bredesen
1832 John Collett Bredesen
1866 Martin Hvam
1902 Karen Hvam
1907 Mathisen
1908 Udnes sognekommune
1909 Akershus Amt
Etter Funthin kommer selveierne:
Familien til Tora (vanligvis skrevet Thore) brukte mye penger til rettssaker om Kalipsgodset.
Sønnen, Helle Cristensen, ble i 1702 myrdet av en Jens Creutz, løytnant på festningen på Kongsvinger som så greide å rømme til Sverige. Finne-Grøn skriver han døde i 1705 og skifte ble holdt samme år. Enken, Anne Antonidatter, drev gården etterpå, selv etter brannen ble det i booppgjøret i 1730 telt opp svære mengder med sølv (for ialt 210 riksdaler), kobber, tinn og linvarer, utstyr i den nye svalgangsbyygningen som ble oppført i ca. 1728.
Skifte 30. Mars 1730
Besetning bestående av:
11 hester, av hvilke en elgsblakk fhv. dragonhest på 9 år ble verdsatt til 16 rdl.; tre vallaker til hver 8 rdl., et par vallaker på ti og 13 år kom opp i 8 rdl., hvorefter prisen synker efter som dyrenes alder stiger indtil et par overåringer på 21 år taksertes for 1 rdl. stykket.
37 kuer, gjennomgående vurdert til 2—2 ½ rdl. pr. stk. farger og utseende beskrives.
23 får fra i mark 12 skill. til 2 mk. stykket.
18 geiter til samme pris.
4 svin à 2 mk12 sk. og 3 ungsvin à 1 mk. 8 skill.
Av «korn som fandtes i boden» var: 27 td. såbygg à 1 rdl. 2mk. , 50 td. såhavre à 3 mk. 12 skill. , 29 td. brødhavre à 2 mk. 16 sk., 50 td. byggmalt à 1 ½ rdl. 2 mk., 10 td. havremalt à 1 rdl., 3 td. gråerter à 1 ½ rdl. og 6 td. karve à 2 rdl. utresket korn : 6 td. bygg à 1 rdl. 2 mk. og 9 td. havre à 3 mk. 12 sk.
Huset var overmåte rikelig utstyrt med benkedyner, linvarer, kobber, tinn og messing; redskaper og kjøredoninger i velholdt stand, og av sølvtøy tre sølvkanner med fedrenes navn og årstall fra q658, 3 begre og to sølvkopper.
Gårdsguttens lønn oppgis til 5 rdl. om året, tre tjenestepiker hadde 4 og fire piker 2 rdl. i året.
Løsøret løp ialt opp til 1028 rdl., som med boets visse inngjeld på 37 rdl. utgjorde aktiver 1065 rdl. Herfra gikk gjeld på 428 rdl., så det endelige overskudd ble637 rdl. foruten faste eiendommer. Disse besto i halvparten av Hvam samt størstparten av gården Berg i Sørum og halvparten av gården Tomter.
Sølvskatten:
 |
Sølvskatten , 1000 sølvskillinger, som ble funnet under restaureringen av bygningen når den ble museum er nok lagt der av Anne når den ble bygd. Sønnen Johannes drev Store Hvam til 1731 når Helle Christensen overtok, nevø til Johannes. Helle var «meget velstående», men han og kona mistet seks av ti barn i farsotter. |
| Enken Anne Nilsdatter drev fra 1760 til 74. Booppgjøret var «et av de feteste, der paa lang tid baade før og siden var blitt behandlet av skifteretten i Nes» Sønnen Christen Hellesen Holter solgte Tomter i 1809 til sin sønn Ole Olsen. Christen var aldri gift. Han var rik og eide en rekke eiendommer. |  |
| Denne saltbalja fra Store-Hvam er fra 1666 og må ha vært brukt i Christens tid. |
Lars Bredesen kjøpte Store-Hvam i 1819 og begynte med moderne landbruk.
